Kaninbyen er den siste boka i Stavangertrilogien, som er skriven av Arild Rein. Han skriv samfunnsrealistiske romanar som finn stad i Stavangers underverd. Boka handlar om tidlegare politimann Jonny Roxmann. Han ynskjer å tene pengar på gladmatfestivalen. I løpet av boka skal han skaffe seg det han treng til å lage maten som han skal selje der. Undervegs treffer han den thailandsk jenta Kim som han får god kontakt med. Men Jonny er kanskje ikkje den han ser ut som på fasaden.
For personar som ikkje har lese Arild Rein sin ''Kaninbyen'', måten boka er skriven på kan boka gi blanda meiningar. Dette er ikkje ein barnevennleg bok, sidan det er brukt banning som språkleg verkemiddel. Forfattaren kunne brukt banning for å understreke eit poeng, men det er unødvendig å bruke det heile tida. Det er òg brukt vågalt språk nokre plassar i boka, til dømes: «Eg tømde glaset og gjekk ned på toalettet for å pissa og vaska pikken min». Det blir også fortalt seksuelle handlingar med eit veldig vulgært språk som kan vere fornærmande eller støytande for visse personar. Tittelen og bokomslaget kan vere ganske misvisande, fordi det kan får boka til å bli stilt fram meir som eit eventyr som handlar om kaninar. Men det er kanskje dette forfattaren prøver å få fram i boka, at Stavanger er ein kaninby, fordi alle knullar som kaninar. Personen boka handlar om ligger med fleire jenter i boka. Kanskje forfattaren meiner at Stavanger er ein kaninby fordi ein går ut på byen, finner noen man liker også blir man me dem heim og ligger me dem. Og at dette kan skje kvar helg i Stavanger.
Boka er skriven frå vinkelen til ein person som virkar rasistisk. Han likar utanlandske jenter, mens menn frå andre land likar han absolutt ikkje! Det får boka til å handle litt om rasisme, som er eit samfunnsfagleg problem den dag i dag. Han seier til dømes: «Muslimar og katolikkar var dei som fekk mest av avkom. Men koffor knulla og yngla dei stakkarne så jævlig? Hæ?» Oppførselen hans i boka kan også forsterke denne påstanden. På denne måten kan vi få vita kva ein person faktisk kan tenkja og meine under fasaden. Boka er realistisk med tanke på handlinga, og skjer på plassar i Stavanger som finst, og ein kan difor sjå for seg kor det som skjer føregår. Det er altså ein faksjon, som vil sei at handlinga kunne ha skjedd i røyndomen. Det var òg bra at boka ikkje var så forutsigbar.
Det som var negativt med boka, var at det rett og slett ikkje var nokon raud tråd, meiner eg. Det var berre mange tilfeldige hendingar, og ein treng jo ærleg talt ikkje vita når hovudpersonen går på do og slikt. Dette kan få lesaren til å måtte stoppe opp, og tenkja på kva desse hendingane har som hensikt. For mykje av desse tilfeldige hendingane eller setningane kan få lesaren til å faktisk ikkje ha lyst til å lese resten, men nokre kan vere morosame eller ein kan få lyst til å lese vidare for å finne ut om det skjer noko som gjev desse tilfeldige hendingane meining.
Bodskapen i boka er å formidle om rikdomen og pengefokuset i Stavanger. Det kan uttrykket ved handlingane til Jonny, som stort sett har noko med pengar å gjere. I alt syns eg at denne boka var nokså uinteressant, men i slutten kan streve med å lese bok løne seg. Boka kan få deg til å tenkja over kva for personar som lever i samfunnet. Eg synest likevel at det var alt for mange tilfeldige hendingar som var uinteressante og usaklege, og dessutan at banningen gjorde at eg tok boka mindre seriøst.
Kjelda:
Rein, Arild: Kaninbyen, Det Norske Samlaget, 2004
Bilete henta frå: https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgfZfVgdrcnlZ3gQKNOrodn7NSWW4XKcIOzb7iUNKCHx22FeLMsMCIwaV-sLHduljF7f7gO2GY1xbjm5Bs4VQp3NeFN_DrDMGHqi7zYs2s__9R3BJ3odOQysS-YJtqjQrOEN4Q8WQxknI6/s320/kaninbyen.jpg
fredag 27. mai 2011
lørdag 16. april 2011
Rapport
I denne perioden i Norsk, har vi hatt om personlige tekster. De siste 3 ukene har vi lært om blogger, bildebruk på bloggene, jobbsøknad, CV, rapport og referat, og å jobbe med noen digitale verktøy som Google Docks. Vi fikk også besøk av Bror Magnus fra Norsk Målungdom. Han snakket om nynorsk, og hvorfor vi trenger å lære det når vi går på skole.
Vi begynte perioden med å lage en blogg og å skrive en velkomsthilsen. Etter dette skulle vi publisere vårt første innlegg, som skulle være om digital kompetanse. Vi lærte også om bruken av bilder på bloggen; hva som var lov, og hva som var ulovlig. Vi lærte så å skrive CV og jobbsøknad. Oppgaven vår til dette var å skrive en CV som var 25 år fram i tid, for så å søke en jobb. Dette syns jeg var interessant å gjøre, fordi da kunne du faktisk få en oversikt over hvordan de neste 25 årene kom til å bli, både med tanke på jobb og utdanning. Neste økt gikk ut på å lære å bruke Google Docks, og da skulle vi skrive et referat fra et møte. Når perioden gikk mot slutten, brukte vi økten til å skrive mikronoveller, og en rapport om hvordan denne perioden hadde vært. Jeg hadde aldri hørt om mikronovelle før, så det var kjekt å kunne bruke fantasien og skrive en.
Jeg har lært mye denne perioden. Det var også mye kjekkere å gjøre litt praktiske ting, enn å bare få vite hvordan vi skulle gjøre ting, uten å praktisere det. Jeg lærte mye nytt om bildebruk og opphavsrett, om CV og søknad, om mikronoveller og mye mer.
Vi begynte perioden med å lage en blogg og å skrive en velkomsthilsen. Etter dette skulle vi publisere vårt første innlegg, som skulle være om digital kompetanse. Vi lærte også om bruken av bilder på bloggen; hva som var lov, og hva som var ulovlig. Vi lærte så å skrive CV og jobbsøknad. Oppgaven vår til dette var å skrive en CV som var 25 år fram i tid, for så å søke en jobb. Dette syns jeg var interessant å gjøre, fordi da kunne du faktisk få en oversikt over hvordan de neste 25 årene kom til å bli, både med tanke på jobb og utdanning. Neste økt gikk ut på å lære å bruke Google Docks, og da skulle vi skrive et referat fra et møte. Når perioden gikk mot slutten, brukte vi økten til å skrive mikronoveller, og en rapport om hvordan denne perioden hadde vært. Jeg hadde aldri hørt om mikronovelle før, så det var kjekt å kunne bruke fantasien og skrive en.
Jeg har lært mye denne perioden. Det var også mye kjekkere å gjøre litt praktiske ting, enn å bare få vite hvordan vi skulle gjøre ting, uten å praktisere det. Jeg lærte mye nytt om bildebruk og opphavsrett, om CV og søknad, om mikronoveller og mye mer.
fredag 15. april 2011
torsdag 7. april 2011
Do you got what it takes?
Vi fikk i oppgave å gjøre rede på hva digital kompetanse er, så her er en liten forklaring.
Hvis du har ferdighetene, kunnskapen, kreativiteten og holdningen du trenger for å kunne bruke digitale medier, har du digital kompetanse! Disse mediene brukes for lære og mestre forskjellige oppgaver i kunnskapssamfunnet. Denne kompetansen hjelper deg med å kunne lese, skrive, regne og lignende. Det kommer stadig nye digitale medier på markedet, og hvis du vet litt fra før, er det mye enklere å sette seg inn i bruken av disse nye digitale verktøyene på en kreativ og kritisk måte.
Digitale verktøy er en ganske stor del av hverdagen til oss ungdommer, men det er jo ikke bare vi som må ha digital kompetanse. Lærer, foreldre og til og med besteforeldre bygger opp den digitale kompetansen sin. De siste årene har jeg måttet hjulpet besteforeldrene mine med å lese, skrive og sende tekstmelding. Men de har jo fått seg pc også, og det er ikke like lett for gamle mennesker som er vant med å bare bruke en gammeldags skrivemaskin eller gamle, enkle datamaskiner.
Så hvilken digital kompetanse har jeg?
Jeg syns selv at jeg har de ferdighetene, kunnskapen, kreativiteten og holdningen for å kunne bruke digitale verktøy. Hverdagen min er jo full av dem! Jeg bruker mobil, TV, PC, radio osv. hver dag. Jeg klarer også ganske fort å sette meg inn i nye verktøy, som for eksempel den litt mer avanserte kalkulatoren vi bruker i matematikken, og forskjellige nye programmer på PCen. Jeg ville sagt jeg har en god digital kompetanse!
Hvis du har ferdighetene, kunnskapen, kreativiteten og holdningen du trenger for å kunne bruke digitale medier, har du digital kompetanse! Disse mediene brukes for lære og mestre forskjellige oppgaver i kunnskapssamfunnet. Denne kompetansen hjelper deg med å kunne lese, skrive, regne og lignende. Det kommer stadig nye digitale medier på markedet, og hvis du vet litt fra før, er det mye enklere å sette seg inn i bruken av disse nye digitale verktøyene på en kreativ og kritisk måte.
Digitale verktøy er en ganske stor del av hverdagen til oss ungdommer, men det er jo ikke bare vi som må ha digital kompetanse. Lærer, foreldre og til og med besteforeldre bygger opp den digitale kompetansen sin. De siste årene har jeg måttet hjulpet besteforeldrene mine med å lese, skrive og sende tekstmelding. Men de har jo fått seg pc også, og det er ikke like lett for gamle mennesker som er vant med å bare bruke en gammeldags skrivemaskin eller gamle, enkle datamaskiner.
Så hvilken digital kompetanse har jeg?
Jeg syns selv at jeg har de ferdighetene, kunnskapen, kreativiteten og holdningen for å kunne bruke digitale verktøy. Hverdagen min er jo full av dem! Jeg bruker mobil, TV, PC, radio osv. hver dag. Jeg klarer også ganske fort å sette meg inn i nye verktøy, som for eksempel den litt mer avanserte kalkulatoren vi bruker i matematikken, og forskjellige nye programmer på PCen. Jeg ville sagt jeg har en god digital kompetanse!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)




